Meny Lukk

Lasskjørere på vei til Rørosmartnan

  • Fron lasskjorerlag 886x590

    Fron Lasskjørerlag

    Froningene er et følge på 9 ekvipasjer som følger historiske ferdselsårer fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Røros. De tilbakelegger imponerende 33 mil med hest og slede etter den gamle vinterleia som var en viktig handelsvei på 1800-tallet. Det var spesielt kornvarer, skinn, redskap og utstyr til verket som ble kjørt over fjellet, og fra Gudbrandsdalen kom det i tillegg mange hester. De starter turen den 10. februar 2024

  • MG 1913 Copy 886x590

    Dalarna Femund Forkjørerforening

    Dalarna Femund Forkörerforening er en svensk-norsk forening som jobber for å bevare, levendegjøre og utvikle forbondekulturen i Norden. De starter sin vintertur fra ulike steder i Sverige hvert år. I 2024 starter de i Älvdalen i Sverige den 10. februar med 15 hester i følget.

  • Hedemarken lang rekke Øyeblikket foto 886x590

    Hedemarken Lasskjørerforening

    Hedemarken Lasskjørerforening har tatt turen til Rørosmartnan de fjorten siste årene. Bygg og erter lastes opp sammen med diverse andre varer på garder på Hedmarken. Ved Mjøsas bredder møtes lasskjørerne på Norges eldste, rene potetspritbrenneri som fortsatt er i drift, Atlungstad brenneri som faktisk er jevngammelt med martnan (etablert i 1855).

  • P2181254 886x590

    Föreningen Forbonden Klövsjö

    Föreningen Forbonden Klövsjö gjennomfører sin reise til martnan i 2024 med 11 hester. De starter tirsdag uka før martnasuka, og de følger de gamle forveiene på ca 20 mil. Ferden går over mange sjøiser, og i tettstedene ringer kirkeklokkene når forbøndene ankommer. Kløvsjø hadde sin første tur til Rørosmartnan i 1981, og det var denne foreningen som tok opp igjen denne historiske tradisjonen. Vi ønsker våre svenske venner varmt velkommen til Rørosmartnan 20. februar 2024!

  • Trøndelag Kjørelag Foto Øyeblikket Foto

    Trøndelag Lasskjørarlag

    Trøndelag Lasskjørarlag starter turen oppover Gauldalen til Rørosmartnan fra Singsås. Deler av turen går på elveisen, som var den mest vanlige ferdasveien i gammel tid. Kjørelengdene daglig ligger fra 2,5 -3,5 mil og tar 10 – 12 timer.
    De vanligste varene som ble fraktet opp Gauldalen var høy og havre til buskap, salt, mel, tørrfisk og sild i tillegg til bestilte varer fra Røros.

  • Selbu Lasskjørerforening Øyeblikket Foto

    Selbu Lasskjørerforening

    6 hesteekvipasjer tar turen fra Selbu etter ruta som lasskjørerne brukte for mer enn 100 år siden, da kvernsteinshandelen utgjorde et betydelig innslag i Rørosmartnan.
    Selbyggene kjører etter den gamle leden over fjellet og starter fra Østerungen i Selbu. Ferden går over fjellet Bringen og rett sørover til Grønset og Gåre i Haltdalen. Turen fortsetter opp Gauldalen, gjennom Ålen og Glåmos før de ankommer Røros den nest siste tirsdagen i februar.

  • MG 1845 886x590

    Nord-Østerdal Lasskjørerlag

    Lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal teller 21 ekvipasjer, og er det største enkeltfølget som ankommer Rørosmartnan. De har kjørt hvert år siden 1993. Nord-Østerdal Lasskjørerlag består av følger fra Rendalen i sør, til Os i nord.

  • Lasskjørere Tydal vinterstorm Finn Nilsen

    Hestkjørere fra Tydal

    Hestefølget som kjører fra Tydal til Rørosmartnan legger ut på sin 26. tur over fjellet til Rørosmartnan. Hestekjørerne fra Tydal teller ti ekvipasjer og starter ferden i Stuggudal. De følger deler av den gamle ferdselsleia over Langen og Rien og videre over Aursundsjøen, over til Hitterdalen og ned på Hittersjøen til Røros.

Lasskjørerlass Lillian Sandns Lasskjørerlass Lillian Sandns Lasskjørerlass Lillian Sandns Lasskjørerlass Lillian Sandns
Foto: Lillian Sandnes

Lasskjørertradisjonen

Gjenopptagelsen av lasskjører/forbonde-tradisjonen er noe av det som virkelig er unikt for Rørosmartnan. Kulde, snø og is skapte i eldre tider spesielle forutsetninger for reiser og transport her i Norden. På grunn av klima og topografi foregikk så å si all landtransport og de store viktigste handelsmarkedene på vintertid. Sommerveier fantes ikke for hjulgående utstyr før siste halvdel av 1800 tallet.

HVA ER LASSKJØRING?
Lasskjøring betyr transport av varer med hest og slede vinterstid og vogn sommerstid. På svensk kalles det “forkjøring,” de kjørte “foror”, altså lass med varer. En lasskjører på norsk er det samme som “forkjører” på svensk. Ca. 80% av all landtransport foregikk vinterstid på vinterveiene på snø og islagte sjøer. Lasskjørernes arbeid var viktig for overlevelse og utvikling i Norden. Med hesten som transportør var de selve bærebjelken i et veiløst samfunn.

INTERESSEORGANISASJON
Lasskjørernes kunnskap har blitt overlevert utøvende og muntlig i generasjoner. De siste opprinnelige lasskjørerne er blant de eldste i dag, de fleste har gått bort. Historien, kulturen og kunnskapen er i liten grad skrevet ned.
Forbonde - og lasskjørerunionen (FLU) ble stiftet i 2012, og formålet er å være en samlende organisasjon hvor formidling og ivaretakelse av lasskjørerkulturen og historien er grunnpilaren. Medlemmene er åtte ideelle foreninger som årlig kjører til Rørosmartnan med hest og slede på historisk vis. Øverste organ er den årlige forbonde-riksdagen!

Les om årets riksdag på Tolga og forberedelsene til Rørosmartnan 2024 her

r92 A7885 ØF
Foto: Øyeblikket Foto

«Rørosmartnan er en av våre viktigste identitetsbærere»

Et historisk tilbakeblikk på lasskjørertradisjonen

Nødvendige forsyninger

Etter at Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, vokste det opp en liten bergstad her midt på fjellet. Å skaffe mat og andre forbruksvarer til hushold og drift av bergverket ble en utfordring, og Røros var helt avhengig av å få tilført mat og andre forsyninger utenfra. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler. Noe av handelen gikk til provianthuset, mye gikk utenom – fra mann til mann.

Vinteren gjorde det enklere

I vår del av verden var det, før veienes tid, ofte lettere å ferdes om vinteren enn om sommeren. Om vinteren kunne lasskjørere fra Trøndelag, Hedmark, Gudbrandsdalen, Sverige og andre steder frakte varer over frosne sjøer og myrer. Dessuten hadde bøndene bedre tid om vinteren ettersom de ikke var opptatt med slåttonn og annet jordbruk.

Dør – og vekkes igjen

Med bedre veier og moderne kommunikasjon døde naturlig nok forbondetradisjonen mer eller mindre ut. Men på 1970-tallet bestemte en gruppe ildsjeler seg for å ta opp igjen tradisjonen med forbondreise til Rørosmartnan.

Primus motor Jöns Fahlén

Ideen fikk Jöns Fahlén (1918-2006) fra Klövsjö i Jämtland på et grønnsaksmarked i Marokko. Til grønnsaksmarkedet kom handlende med hester og esel. Fahlén startet da det møysommelige arbeidet med å gjenopplive en gammel tradisjon som hadde vært en nødvendighet for mange bønder på hans trakter. Ikke minst var det tidkrevende å finne igjen de gamle reiserutene.

10 ekvipasjer

I 1981 kom det10 ekvipasjer fra Klövsjö til Rørosmartnan. Fra Klövsjö til Røros er det 165 km, og reisa tok fem og en halv dag. Dette var den første forbondsreisen på over 50 år, og turen ble en suksess.

Forbøndene ble ønsket velkommen på grensen av rørosordføreren, og på svensk og norsk side ble de vel tatt imot på de gamle ferdasgårdene langs leden. Aktiviteter og festligheter ble en del av programmet rundt forbøndene når de kom til Røros.

“en vitamininnsprøytning for martnan”

Journalist Jon Høsøien, skrev følgende i Aftenposten i 1981 om forbøndene: ”En viktig del av tradisjonen rundt martnan er tilbake. Om den er kommet for å bli vet ingen. Men Jöns Fahlén vil gjerne, og rørosingene er begeistret. Tiltaket har vært en nyttig vitamininnsprøytning for martnan. En oppfølging er nærliggende. Når bønder i fra Sverige kan, hvorfor da ikke også bønder fra Østerdalen, Gauldalen og Gudbrandsdalen. Også de er bærere av tradisjonene fra Rørosmartnan siden 1854.”

Jöns Fahléns drøm å ta opp igjen forbondstradisjonene og de gamle handelsledene til Røros er gått i oppfyllelse. Flere kjørelag likte Klövsjö-gjengens initiativ, og et godt bevis på dette er at det hvert år melder seg over 80 ekvipasjer til martnan fordelt på 8 kjørelag vi nå har avtale med. Vi tar i mot lasskjørere og forbønder som følger de gamle ledene fra Dalarna Femund, Nord-Østerdal, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Trøndelag, Selbu og Tydal i tillegg til Kløvsjø.

321 A0139 kopi 321 A0139 kopi 321 A0139 kopi 321 A0139 kopi 321 A0139 kopi

Lasskjørere fikk Riksantikvarens kulturminnepris!

Hvert år blir Riksantikvarens kulturminnepris delt ut til personer, organisasjonar eller miljø som har gjort ein særlig innsats for kulturminne. Prisen ble delt ut 1. november under Riksantikvarens konferanse «Haustmøtet” som i år ble arrangert i Kristiansand.

Les artikkelen her. Les artikkelen her.