Meny Lukk
r92 A7885 ØF
Foto: Øyeblikket Foto

«Rørosmartnan er en av våre viktigste identitetsbærere»

Lasskjørerlass Lillian Sandns Lasskjørerlass Lillian Sandns Lasskjørerlass Lillian Sandns Lasskjørerlass Lillian Sandns
Foto: Lillian Sandnes

Lasskjørertradisjonen

Gjenopptagelsen av lasskjører – og forbondetradisjonen er noe av det som virkelig er unikt for Rørosmartnan. Fra gammelt av var det først og fremst bønder fra Härjedalen og Dalarna som stod for salg og bytte av varer mellom svenske bygder og Røros. Svenskene som kom, kaltes ”forbønder” fordi de kjørte ”foror”, eller lass, med hest og slede på vinterstid. En forbonde tok gjerne på seg frakt av varer og folk. Denne typen trafikk tok først slutt da jernbanen og bilen tok over for hestene. Forbondetradisjonen ble tatt opp igjen i 1981, og nå er det et 80talls hesteekvipasjer som ankommer Rørosmartnan.

Bønder fra Härjedalen og Dalarna

Fra gammelt av var det først og fremst bønder fra Härjedalen og Dalarna som stod for salg og bytte av varer mellom svenske bygder og Røros. Svenskene som kom, kaltes ”forbønder” fordi de kjørte ”foror”, eller lass, med hest og slede på vinterstid. En forbonde tok gjerne på seg frakt av varer og folk. Denne typen trafikk tok først slutt da jernbanen og bilen tok over for hestene.

Et historisk tilbakeblikk på lasskjørertradisjonen

Nødvendige forsyninger

Etter at Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, vokste det opp en liten bergstad her midt på fjellet. Å skaffe mat og andre forbruksvarer til hushold og drift av bergverket ble en utfordring, og Røros var helt avhengig av å få tilført mat og andre forsyninger utenfra. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler. Noe av handelen gikk til provianthuset, mye gikk utenom – fra mann til mann.

Vinteren gjorde det enklere

I vår del av verden var det, før veienes tid, ofte lettere å ferdes om vinteren enn om sommeren. Om vinteren kunne lasskjørere fra Trøndelag, Hedmark, Gudbrandsdalen, Sverige og andre steder frakte varer over frosne sjøer og myrer. Dessuten hadde bøndene bedre tid om vinteren ettersom de ikke var opptatt med slåttonn og annet jordbruk.

Dør – og vekkes igjen

Med bedre veier og moderne kommunikasjon døde naturlig nok forbondetradisjonen mer eller mindre ut. Men på 1970-tallet bestemte en gruppe ildsjeler seg for å ta opp igjen tradisjonen med forbondreise til Rørosmartnan.

Primus motor Jöns Fahlén

Ideen fikk Jöns Fahlén (1918-2006) fra Klövsjö i Jämtland på et grønnsaksmarked i Marokko. Til grønnsaksmarkedet kom handlende med hester og esel. Fahlén startet da det møysommelige arbeidet med å gjenopplive en gammel tradisjon som hadde vært en nødvendighet for mange bønder på hans trakter. Ikke minst var det tidkrevende å finne igjen de gamle reiserutene.

10 ekvipasjer

I 1981 kom det10 ekvipasjer fra Klövsjö til Rørosmartnan. Fra Klövsjö til Røros er det 165 km, og reisa tok fem og en halv dag. Dette var den første forbondsreisen på over 50 år, og turen ble en suksess.

Forbøndene ble ønsket velkommen på grensen av rørosordføreren, og på svensk og norsk side ble de vel tatt imot på de gamle ferdasgårdene langs leden. Aktiviteter og festligheter ble en del av programmet rundt forbøndene når de kom til Røros.

“en vitamininnsprøytning for martnan”

Nåværende redaktør i Fjell-Ljom, Jon Høsøien, skrev følgende i Aftenposten i 1981 om forbøndene: ”En viktig del av tradisjonen rundt martnan er tilbake. Om den er kommet for å bli vet ingen. Men Jöns Fahlén vil gjerne, og rørosingene er begeistret. Tiltaket har vært en nyttig vitamininnsprøytning for martnan. En oppfølging er nærliggende. Når bønder i fra Sverige kan, hvorfor da ikke også bønder fra Østerdalen, Gauldalen og Gudbrandsdalen. Også de er bærere av tradisjonene fra Rørosmartnan siden 1854.”

Jöns Fahléns drøm å ta opp igjen forbondstradisjonene og de gamle handelsledene til Røros er gått i oppfyllelse. Flere kjørelag likte Klövsjö-gjengens initiativ, og et godt bevis på dette er at det hvert år melder seg over 80 ekvipasjer til martnan fordelt på 8 kjørelag vi nå har avtale med. Vi tar i mot lasskjørere og forbønder som følger de gamle ledene fra Dalarna Femund, Nord-Østerdal, Hedemarken, Gudbrandsdalen, Trøndelag, Selbu og Tydal i tillegg til Kløvsjø.

Hedemarken Lasskjørerforening

  • Hedemarken lang rekke Øyeblikket foto 886x590

    Hedemarken Lasskjørerforening

    Hedemarken Lasskjørerforening har tatt turen til Rørosmartnan de fjorten siste årene. Bygg og erter lastes opp sammen med diverse andre varer på garder på Hedmarken. Ved Mjøsas bredder møtes lasskjørerne på Norges eldste, rene potetspritbrenneri som fortsatt er i drift, Atlungstad brenneri som faktisk er jevngammelt med martnan (etablert i 1855).

  • MG 1913 Copy 886x590

    Dalarna Femund Forkjørerforening

    Dalarna Femund Forkørerforening starter sin forbondstur fra ulike steder i Sverige hvert år. I 2020 var det foreningens tur nr 21 med hest og slede til Rørosmartnan. Den turen ble kalt «Vattuvägsturen» og startet fra Limedsforsen hos Heljes Smeda den 8. februar. Tema for turen var jernet. Vattüvegen gikk etter elveisen på Västerdalelva og videre Fuluälven nordover.

  • MG 1845 886x590

    Nord-Østerdal Lasskjørerlag

    Lasskjørerlaget fra Nord-Østerdal teller nærmere 30 ekvipasjer, og er med det det største enkeltfølget som ankommer Rørosmartnan. De har kjørt hvert år siden 1993. Nord-Østerdal Lasskjørerlag består av følger fra Rendalen i sør, til Os i nord.

  • Selbu Lasskjørerforening Øyeblikket Foto

    Selbu Lasskjørerforening

    6-8 hesteekvipasjer tar turen fra Selbu etter ruta som lasskjørerne brukte for mer enn 100 år siden, da kvernsteinshandelen utgjorde et betydelig innslag i Rørosmartnan.
    Selbyggene kjører etter den gamle leden over fjellet og starter fra Østerungen i Selbu. Ferden går over fjellet Bringen og rett sørover til Grønset og Gåre i Haltdalen. Turen fortsetter opp Gauldalen, gjennom Ålen og Glåmos før de ankommer Røros den nest siste tirsdagen i februar.

  • Fron lasskjorerlag 886x590

    Fron Lasskjørerlag

    Froningene er et følge på 6-8 ekvipasjer som følger historiske ferdselsårer fra Vinstra i Gudbrandsdalen til Røros. De tilbakelegger imponerende 33 mil med hest og slede etter den gamle vinterleia som var en viktig handelsvei på 1800-tallet. Det var spesielt kornvarer, skinn, redskap og utstyr til verket som ble kjørt over fjellet, og fra Gudbrandsdalen kom det i tillegg mange hester.

  • Lasskjørere Tydal vinterstorm Finn Nilsen

    Hestkjørere fra Tydal

    Oddmund Dyrhaug er initiativtageren for hestefølget som kjører fra Tydal til Rørosmartnan, og i 2021 blir det 25. året de tar turen til Rørosmartnan. Hestekjørerne fra Tydal teller ti ekvipasjer og starter ferden i Stuggudal. De følger deler av den gamle ferdselsleia over Langen og Rien og videre over Aursundsjøen og om Olavsgruva.

  • P2181254 886x590

    Föreningen Forbonden Klövsjö

    Föreningen Forbonden Klövsjö gjennomfører sin 40. tur til martnan i 2023 med inntil 12 hester. De starter onsdag uka før martnasuka, og de følger de gamle forveiene på ca 20 mil. Ferden går over mange sjøiser, og i tettstedene ringer kirkeklokkene når forbøndene ankommer. Kløvsjø hadde sin første tur til Rørosmartnan i 1981, og det var denne foreningen som tok opp igjen denne historiske tradisjonen. Vi ønsker våre svenske venner varmt velkommen i februar 2023!

  • Trøndelag Kjørelag Foto Øyeblikket Foto

    Trøndelag Kjørelag

    Trøndelag Kjørelag starter turen oppover Gauldalen til Rørosmartnan fra Singsås. Deler av turen går på elveisen, som var den mest vanlige ferdasveien i gammel tid. Kjørelengdene daglig ligger fra 2,5 -3,5 mil og tar 10 – 12 timer.
    De vanligste varene som ble fraktet opp Gauldalen var høy og havre til buskap, salt, mel, tørrfisk og sild i tillegg til bestilte varer fra Røros.