Rørosmartnan

Rørosmartnan kombinerer folkeliv, handel, kultur og tradisjoner på en måte som du ikke kan oppleve noe annet sted. Verdenskulturminnet Røros bergstad danner en unik ramme for folkefesten.

Handelsknutepunkt
Røros ble tidlig knutepunkt for handel. Bergverkssamfunnet trengte å få tilført nesten alt av varer utenfra. Det var et stort behov for å få handelen inn i ordnede former, og i 1853 ble Rørosmartnan etablert ved kongelig resolusjon: « Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar og varer til påfølgende fredag»
I moderne tid er arrangementet utvidet til lørdag!

Vinter var markedstid
Den første Rørosmartnan fant sted i 1854. Siden Røros den gangen var veiløst, var det nødvendig å avholde martnan vinterstid. Is- og snø-dekke gjorde det mulig å ta seg frem over fjell og vann med store varelass, og handelsfolk kom til Røros fra et stort omland.

Kulturell smeltedigel
Rørosmartnan ble en smeltedigel for kulturutfoldelse idet mange samfunnslag fra inn- og utland møttes. Folkemusikk, dans, historiefortelling, håndverk og gjøgleri har fulgt martnan hele veien. I dag er Rørosmartnan en av landets største kulturelle begivenheter og unik i sitt slag. Rørosmartnan byr på en blanding av børs og katedral, vinter og menneskemøter.

Egen tidsregning
Rørosmartnan er en av våre viktigste identitetsbærere og trekker om lag 70.000 besøkende hvert år. Lokalt er det en egen tidsregning «før og etter martnan». I tråd med kongelig resolusjon starter alltid Rørosmartnan den nest siste tirsdagen i februar, men vi har utvidet med en dag og avslutter dermed lørdag samme uke.

Rørosmartnan er noe alle burde oppleve minst en gang i livet, men aller helst en gang i året!