Foto: Svein Eggan
Spell og dans
Rørospolsen er blitt bergstadens varemerke. Mange mener til og med at det er bare under martnan det spilles og danses ekte rørospols.
Langveisfarende
Til martnan kommer danse- og musikkinteresserte fra hele Skandinavia, og til og med helt fra Amerika, for å danse pols og ha det trivelig sammen med andre danseglade.
Buskspell
I tillegg til offisielle og annonserte konserter, byr Rørosmartnan på heftig buskspell, som alltid når mange spellmenn møtes, både i gata og i bakgårdene, gjerne langt ut i de små nattetimer.
Musikk og dans over hele staden!
Alle utestedene preges av musikk og dans disse fem februardagene, og flere steder underholder trubadurer – mange av dem kjente og faste gjengangere på Rørosmartnan.
Foto: Øyeblikket Foto
Rørospols
Rørosmartnan har spilt en sentral rolle i utviklinga av polsen fordi spell og dans sto høyt i kurs fra første stund. Martnasfornøyelsene foregikk på flere steder samtidig, i ferdasgårder og små stugguer, lenge før en fikk egne danselokaler.
Mange kulturer - én dans
Pols (fra Polsk dans) er en pardans i slekt med svensk polska og polsk masurka. Man mener at dansen kom til Norge med arbeidsinnvandringen til den norske gruveindustrien på 16- og 1700-tallet. Polsen er særlig utbredt i Røros-området, og den varianten som danses her, kalles naturlig nok Rørospols.
Polsen ble tidlig dansen for vanlige folk i distriktet vårt. Spellmenn fra ulike kanter av landet og fra svenske grensetrakter møtte hverandre etter at Røros Kobberverk ble etablert, og slik fant polsen etter hvert sin særegne form.
... Som en steinhoggers hammer
Den eldste beskrivelsen av rørospolsen skriver seg fra en reiseberetning av den engelske professoren dr. E.D. Clarke.
Han besøkte Røros i 1799 og gir en frodig skildring av polsen han opplevde og selv deltok i:
Da vi kom inn i det rommet hvor bergmennene og jentene deres var samlet, skulle de akkurat begynne å danse polsk. De dannet en ring, og et par åpnet så dansen. Vendingene var omtrent som i vals, men plutselig sparket den mannlige danseren i luften, omtrent i hodehøyde, utstøtte et skrik og falt ned på knærne. Stående slik, lente han seg bakover til hodet berørte golvet. Hele tiden slo han hendene i golvet mens han gjorde alle mulige bevegelser og grimaser som kunne tenkes å uttrykke vellystighet. Deretter reiste han seg uten å støtte seg på hendene, tok sin partner i armene, og etter noen valsetrinn sluttet dansen. Når alle danser polsk, danser parene til musikk som ligner den vi har til våre engelske sjømannsdanser. Hver gang den mannlige danseren befinner seg rett overfor det sted hvor felespilleren står, sparker han i været, skriker og viser sine amorøse tilbøyeligheter som før beskrevet. Som i vals skifter melodien ofte mens dansen pågår.
[…] Det var ganske overraskende å se hvor behendig de klarte å unngå å støte borti hverandre i dette vesle rommet, til tross for all hoppingen og vendingen. Deres føtter, som trampet i golvet med like stor kraft som en steinhoggers hammer, ville ha knust en kvinnefot hvis det ikke hadde vært for denne smidigheten.
Edward D. Clarke: Reiser i Norge (1799)
Foto: Svein Eggan
Buskspell
Rørosmartnan byr på heftig buskspell, både i gata, i ferdasgårdene og i andre gårdsrom, og på utestedene - gjerne langt ut i de små nattetimer. Impulsivt og uannonsert tar spellmennene fram instrumentene og spiller opp. Syng og trall med – og hiv deg med i dansen! Helt siden den første martnan i 1854 har dans, spell og moro vært en viktig del av martnaslivet, og Rørosmartnan ble derfor tidlig et samlingssted for spellmenn. Martnas-fornøyelsene har alltid foregått flere steder samtidig, i ferdasgårder og små stugguer før en fikk lokaler til slike utfoldelser.
Foto: Svein Eggan
Middagsdans
Middagsdansen i Sangerhuset er et av Rørosmartnans mest særegne innslag. Når dørene åpnes i pausene, damper det nærmest ut i gata.
Bli med i dansen
Inne i Sangerhuset slår varmen fra danserne imot deg. På scena står dyktige folkemusikere. Å sitte ned kan du bare glemme. Plutselig er du midt i en malstrøm av dansende par, dratt med utpå av en tilfeldig forbipasserende.
Danset til «lampene falt i gulvet»
Rørospolsen har i århundrer vært en viktig kulturbærer i Røros-regionen. Da Rørosmartnan ble etablert i 1854, og folk fra mange steder møttes til flere dagers handel og samkvem, ble dansen en sentral del av et variert fornøyelsesliv.
Middagsdansen gikk for seg i flere økter i strekk ”slik at lampene falt i gulvet og det ble stummende mørkt”, skriver lokalavisa Fjell-Ljom i 1875.
Flinke spellemenn
De siste 35 åra har middagsdansen foregått i Sangerhuset i Bergmannsgata, og folk kommer langveisfra for å svinge seg til livat folkemusikk. Mange dyktige lokale musikanter og orkester spiller opp til Middagsdans i martnan.
