Forbondetradisjonen

ForbondetradisjonenDen sterke forbondetradisjonen er noe av det som virkelig er unikt for Rørosmartnan. Forbøndene har derfor sin faste og vel fortjente plass i martnans åpningsseremoni.

Åpningen, som preges av røroshistorien og grunnleggerne av bergstaden, avsluttes på tradisjonelt vis med hesteekvipasjene som kommer inn på Malmplassen. For mange er dette martnans store høydepunkt.

Bønder fra Härjedalen og Dalarna

Fra gammelt av var det først og fremst bønder fra Härjedalen og Dalarna som stod for salg og bytte av varer mellom svenske bygder og Røros. Svenskene som kom,  kaltes ”forbønder” fordi de kjørte ”foror”, eller lass, med hest og slede på vinterstid. En forbonde tok gjerne på seg frakt av varer og folk. Denne typen trafikk tok først slutt da jernbanen og bilen tok over for hestene.


Forbøndene brakte nødvendige forsyninger

Etter at Røros Kobberverk ble grunnlagt i 1644, vokste det opp en liten bergstad her midt på fjellet. Å skaffe mat og andre forbruksvarer til hushold og drift av bergverket ble en utfordring, og Røros var helt avhengig av å få tilført mat og andre forsyninger utenfra. Folk fra mange kanter av landet førte varene sine til Røros for å bytte, kjøpe og selge. Det utviklet seg etter hvert omfattende handelsforbindelser mellom bygder og landsdeler. Noe av handelen gikk til provianthuset, mye gikk utenom – fra mann til mann.

Vinteren gjorde transporten enklere

I vår del av verden var det, før veienes tid, ofte lettere å ferdes om vinteren enn om sommeren. Om vinteren kunne lasskjørere fra Trøndelag, Hedmark, Gudbrandsdalen, Sverige og andre steder frakte varer over frosne sjøer og myrer. Dessuten hadde bøndene bedre tid om vinteren ettersom de ikke var opptatt med slåttonn og annet jordbruk.

Forbondetradisjonen dør – og vekkes igjen

Med bedre veier og moderne kommunikasjon døde naturlig nok forbondetradisjonen mer eller mindre ut. Men på 1970-tallet bestemte en gruppe ildsjeler seg for å ta opp igjen tradisjonen med forbondreise til Rørosmartnan.

Primus motor Jöns Fahlén

Ideen fikk Jöns Fahlén (1918-2006) fra Klövsjö i Jämtland på et grønnsaksmarked i Marokko. Til grønnsaksmarkedet kom handlende med hester og esel. Fahlén startet da det møysommelige arbeidet med å gjenopplive en gammel tradisjon som hadde vært en nødvendighet for mange bønder på hans trakter. Ikke minst var det tidkrevende å finne igjen de gamle reiserutene.


10 ekvipasjer til Rørosmartnan i 1981

I 1981 kom det 10 ekvipasjer fra Klövsjö til Rørosmartnan. Fra Klövsjö til Røros er det 165 km, og reisa tok fem og en halv dag. Dette var den første forbondsreisen på over 50 år, og turen ble en suksess. Forbøndene ble ønsket velkommen på grensen av rørosordføreren, og på svensk og norsk side ble de vel tatt imot på de gamle ferdasgårdene langs leden. Aktiviteter og festligheter ble en del av programmet rundt forbøndene når de kom til Røros.

«[…] en nyttig vitamininnsprøytning for martnan»

Nåværende redaktør i Fjell-Ljom, Jon Høsøien, skrev følgende i Aftenposten i 1981 om forbøndene: ”En viktig del av tradisjonen rundt martnan er tilbake. Om den er kommet for å bli vet ingen. Men Jöns Fahlén vil gjerne, og rørosingene er begeistret. Tiltaket har vært en nyttig vitamininnsprøytning for martnan. En oppfølging er nærliggende. Når bønder i fra Sverige kan, hvorfor da ikke også bønder fra Østerdalen, Gauldalen og Gudbrandsdalen. Også de er bærere av tradisjonene fra Rørosmartnan siden 1854.”

Jöns Fahléns drøm å ta opp igjen forbondstradisjonene og de gamle handelsledene mellom Trøndelag og Jämtland er gått i oppfyllelse. Flere kjørelag likte Klövsjö-gjengens initiativ, og et godt bevis på dette er at det hvert år melder seg over 80 ekvipasjer til martnan.

Forbøndenes nettsider

Dalarna Femund forkörarforening

Trøndelag kjørelag

Föreningen Forbonden Klövsjö

Hedemarken Lasskjørerforening