Ukategorisert

Åpningsseremoni tirsdag 19. februar 2019 kl 12.00

Det er høytid på Sta’a når hyttklokka slår og Røros-sangen framføres.
Åpninga markerer starten på et femdagers samspill med handel, kultur og folkefest – og den 166. Rørosmartnan er i gang!
Sang, dans og musikk framføres av lokale kulturkrefter der gammelt og nytt smeltes sammen. Kultur har både røtter og føtter!

Høydepunktet er innmarsjen av 90 hesteekvipasjer som på gammeldags vis ankommer med hest og slede.
De har tilbakelagt mange mil og reisedager for å komme fram til Rørosmartnan med varene sine.

Seremonien finner sted utendørs på Malmplassen ved Rørosmuseet og har en varighet på ca 45 minutter.

Selv om sola ofte skinner på åpningsdagen, husk varme klær og sko!

 

Foto: Øyeblikket foto
På tur til martnan

Det er  tid for den 12. turen til Hedemarken Lasskjørerforening til Røros i 2018.
Lørdag 10. februar blir bygg og erter lasset opp sammen med diverse andre varer på garder på Hedmarken.
Her blir det en startmarkering på lasskjørerturen som starter fra Atlungstad.
Ved Mjøsas bredder møtes lasskjørerne på Norges eldste, rene potetspritbrenneri som fortsatt er i drift, Atlungstad brenneri som faktisk er jevngammelt med martnan (etablert i 1855).
Potet i foredla form kan komme godt med når varene skal selges på martnan,  og Lasskjørerdram  er derfor naturligvis også med på lasset dette året.
Vil hedemarkinga få god pris på kornet o de andre varene på martnan? God nok pris til å kjøpe bra med sild fra Trøndelag, kvernsteiner fra Selbu og jern fra svenskene hjem?

Sju ekvipasjer og ca. 20  lasskjørere deltar på turen som i 2018 starter fra Atlungstad, via Vangsåsen, Djupåsen og Rena, videre til Koppang.  Hedemarken Lasskjørerforening følger   gamle ferdasveger de har funnet gjennom Rendalen: Langs gamle Moravegen med Storsjøen nedenfor, oppover Øvre Rendalen og gjennom Brydalen og Gammeldalen mot Telneset, Tolga og Os til Røros.

Hedemarken Lasskjørerforening  starter i åttetida hver morgen og vil være framme ut på ettermiddagen.

Se hele ruteplanen her: http://www.hedemarkenlasskjorer.no/rute/

 

 

Foto: Øyeblikket Foto
På tur til martnan

Dalarna Femund Forkørerforening starter sin forbondstur fra Mora i Sverige allerede den 4. februar!
De kaller turen for «Zorn`s Resan», og de vil under sine 18 dagers reise invitere malere for å inspirere/dokumentere ferden over Siljans is i Mora strand, gjennom
Dalarnas dype skoger til gamle feboder og byer, opp til Grövelsjøens bratte fjellsider der «sylgubbenes» vintervei tok rett opp till 1030 m.o.h. over
Svukufoten på sin vei til Røros Kobberverk med kul, ripor og pelsvarer. Over Femund til smelthytta Femundshytta, følger så malmvegen over Feragen – Aursunden
til Brekkens store ferdasgård Skottgården der de hviler ut en dag før de kjører inn på åpningen på Rørosmartnan 20. februar.

Reiserute:

Lørdag 3 feb. Mora
Søn. 4 feb. Mora – Siljansfors

Man. 5 feb. Siljansfors – Venjan
Tirs. 6 feb. Venjan – Evertsberg
Ons. 7 feb. Evertsberg – Åsen
Tors. 8 feb. Åsen – Flyktan

Fre. 9 feb. Flyktan – Glysjøn
Lør. 10 feb. Glysjøn – Långnäset
Søn. 11 feb Långnäset – Särnaheden
Man. 12 feb. Särnaheden – Idre
Tirs. 13 feb. Idre – Storsätra
Ons. 14 feb. Storsätra – Sylen

Tors. 15 feb. Sylen – Femundshytta
Fre. 16 feb. Femundshytta – Feragen
Lør. 17 feb. Feragen – Brekken
Søn. 18 feb. Brekken – Brekken (kviledag)
Man. 19.feb. Brekken – Røros
Tir. 20.feb. Innkjøring på åpninga på Rørosmartnan

Les mer om Zorns reise her

Foto: Øyeblikket Foto
Leder og primus motor i foreningen Sigurd Svendsen m/samboer Veronica Reinås.

Foto: Øyeblikket Foto

Du treffer Dalarna og Femund i Langknutgården under Rørosmartnan.
Foto: Øyeblikket Foto
På tur til martnan

8 hesteekvipasjer skal ta turen fra Selbu til Røros 2018.
De kjører etter den gamle leden over fjellet og starter fra Østerungen i Selbu fredag 16. februar.  Ferden går over fjellet Bringen og rett sørover til Grønset og Gåre i Haltdalen.
Turen fortsetter  opp Gauldalen, gjennom Ålen og Glåmos før de ankommer Røros og Malmplassen tirsdag 20. februar.
De følger ruta som lasskjørerne brukte for mer enn 100 år siden, da kvernsteinshandelen utgjorde et betydelig innslag i Rørosmartnan.

Kvernsteinshandel har lange tradisjoner. Selbustein ble tatt ut så tidlig som på 15-1600 tallet, kanskje før, og hadde sin storhetstid på 1800- tallet og den tok slutt i 1914, da støpstein laga i fabrikker tok over. Selbusteinen ble for dyr.En del kvernsteiner ble fraktet over fjellet til Røros på slede der de ble solgt fra nyttår og ut til mars før martnastida ble fastlagt til februar. Også kalt Selbutida på Røros. Det var flere størrelser. Til Røros ble det fraktet små og mellomstore kverner. Fra Røros ble de solgt i nærområdet, til Østlandet og Nord-Vestlandet, de indre strøka

Lasskjørerne dro oftest mange sammen. Det kunne være opp til 50 hester i følge. Det var midtvinters og det kunne være mye snø og styggvær i fjellet og da var det tryggere å være mange. De kunne veksle på å tråkke opp vegfaret og de kunne hjelpe hverandre ved uhell.

Ikke nok med at de følger den gamle ruta i 2018,  de har også med seg kvernstein i sledene! Ellers har de matlaup med mat for turen, brød, smør, ost, spekekjøtt og flatbrød foruten for til hestene. Det er omtrent det samme som lasskjørerne hadde i forrige århundre. I  2014 var det  100 år siden kvernsteinsdrifta tok slutt.  I 1914 ble den tradisjonelle kvernsteinen utkonkurrert av fabrikkstøpte kvernsteiner til rimeligere pris.

Det er femte  året vi tar i mot Selbu Lasskjørerlag på martnasåpninga.

 

 

Sangtekster

Teksten til ‘Rullan går’ ble skrevet av Ludvig Saxe i 1904.

Melodien går etter en tradisjonell folkevise.

RULLAN GÅR

Ja, no e de martnan gut,
– rullan går, ja rullan går,
no e det liv ti kvar ein klut,
– rullan går, ja rullan går!
Døgne rundt vi fer å sulle,
skit i pengan, let dem rulle!
Vondt vi slit det hele år,
men i martnom rullan går.

Nepå sala e de lek å låt,
– rullan går, ja rullan går,
ryssan full og førkjan kåt,
rullan går, ja rullan går!
Ho e bli, når han vil klemme a,
de e liv på loft å lemma!
Ja, e martnan slut i år,
ska det spørs at rullan går!

Skrevet av Ludvig Saxe i 1904

Sangtekster

Rørossangens tekst er skrevet av Thorvald Kristian Lunde som var sogneprest på Røros på tidlig 1900-tallet, mens melodien er av Karl Eugen Sundt Lund.

1.
Fjellet lå i tider lange
tyst og øde natt og dag,
men i skjulte kobbergange
våknet drønn av hammerslag.
Ødets stillhet måtte flytte,
lydt lød livets glade kvad,
og med kobberverkets hytte
vokste frem vår egen stad.

2.
Vilt kan vinterstormen føre
fokk og nedrev hvirvle tett,
men den stille, høie, klare
vinterdag, hvor friskt og lett.
Viddens hvite, rene klæde
sol på fjelle rad i rad!
Skinnende i vinterglede
er du skjønn vår egen stad.

3.
Når de milde sommervinde
vugger gjennem eng og kratt,
er det tomt på ‘gaten’ inden,
alt står øde og forlatt.
På de gamle kjente stier,
under bjerkens lyse blad,
i de grønne seterlier
ferdes nu den hele stad.

4.
Hånd i hånd vår beste tanke
vil vi vie til ditt vel
og for dig skal hjertet banke
til vi når vår siste kveld.
År for år som tiden skrider
sangen toner sterk og glad:
Hell og heder alle tider
følger dig vår kjære stad.

Sangen ble kåret til Norges vakreste bysang i 2004.

Sangtekster

I anledning Rørosmartnan no 160 har Inge Gotland skrevet en jubileumsvise.

Notesett A
Notesett B
Notesett C

Når februarmå’n e kømmen på hall,
da fylles det opp i stuggu og stall,
tå følgje og flokk frå sør og frå nord,
langs veiom som går åt Sta’a
Å hei, å hå, no e det Rørosmartna,
ja, Rørosmartna, ja, Rørosmartna.
Å hei, å hå no e det Rørosmartna,
for hundreogsekstiende gongen.
Rimkvite gampa lunte og spring
og knegga og kasta, – skåkklokkan kling.
I ferdaspannflasken klonka nå’n ting.
Å – sudeli – dadeli – dudeli – dei – san.

I gatom du møte bønder og finn
og kremmar med saltfisk, pøsje og skinn,
langt ne’i lommen skjellingan brinn,
for handel’n ska gå i martnom.
Å hei, å hå, no e det Rørosmartna,
ja, Rørosmartna, ja, Rørosmartna.
Å hei, å hå no e det Rørosmartna,
for hundreogsekstiende gongen.
I sprengkalda e det finnsko og mudd,
for bannes vi gjer på mildvér og sludd.
Ja, bli med på livet all’ som e budd.
Å – sudeli – dadeli – dudeli – dei – san.

I Storgat’n lukta nygrilla fisk,
og lemse og pjalt på annakvar disk.
Gløgg ti et krus det gjør deg så frisk
at da kan du svinge polsen.
Å hei, å hå, no e det Rørosmartna,
ja, Rørosmartna, ja, Rørosmartna.
Å hei, å hå no e det Rørosmartna,
for hundreogsekstiende gongen.
Feltonan trille, dansen den går
så silsvetten hagle, støvskya står.
I Blåsala e det karsken som rår.
Å – sudeli – dadeli – dudeli – dei – san.

Karusellhjul åt ongom vil fri,
‘n far vil ha traktor, – mor kjøpe ski.
Gjestsengan fulle, – alle e bli’,
på Vertshusa spella ‘n Børson.
Å hei, å hå, no e det Rørosmartna,
ja, Rørosmartna, ja, Rørosmartna.
Å hei, å hå no e det Rørosmartna,
for hundreogsekstiende gongen.
Tittpakka gata, folkhopen går
åt Sangerhusloft’ der brekkingan står.
Og inni ei bu ei kjerring som spår.
Å – sudeli – dadeli – dudeli – dei – san.

Skraphandlerbu med koppa og spann,
veinnmøl og silke, – lir’kassemann,
tombolalodd, og nå-en som vann.
Det ryk tu en gørrstor lavvo.
Å hei, å hå, no e det Rørosmartna,
ja, Rørosmartna, ja, Rørosmartna.
Å hei, å hå no e det Rørosmartna,
for hundreogsekstiende gongen.
Her kan du handle skuter og båt,
frå gatom du høre mange slags låt
når garphopen kauke, jentan bli kåt.
Å – sudeli – dadeli – dudeli – dei – san.

Skjellingan trille, pongen bli tom,
no rese dom hematt, alle som kom.
Da bli det så stilt på loft og på lem.
Et helt år te neste gongen.
Å hei, å hå, no e det Rørosmartna,
ja, Rørosmartna, ja, Rørosmartna.
Å hei, å hå no e det Rørosmartna,
for hundreogsekstiende gongen.
Tida har rulla, åra har gått,
om verda gjekk skrått, har martnan bestått.
I februardagom går det så flott.
Å – sudeli – dadeli – dudeli – dei – san.